Fotball, Norge: Toppserien Kvinner 2018 liveresultater, kampoppsett, tabeller

Click here: => nietirasa.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjE6Ik5vcmdlIGt2aW5uZXIgZm90YmFsbCI7fQ==


På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener,. Sverige vant for øvrig EM. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.

Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til: USA Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. To år senere ble Norge verdensmestre i fotball, og i 2000 olympiske mestre. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før.

Fotball, Norge: Toppserien Kvinner 2018 liveresultater, kampoppsett, tabeller

Europamester i , Sølv i , , , Infoboks sist oppdatert: 17. Landslaget spilte sin første kamp i , og har siden vært med i seks , tre og 10. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til , der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler. I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig ute, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter og. De første kampene Norge spilte var en miniturnering mot Sverige, Danmark og , før Norge møtte, og slo,. Norge ble stadig bedre, og i 1987 ble Norge europamestre for første gang. Denne bedriften gjentok landslaget i 1993. To år senere ble Norge verdensmestre i fotball, og i 2000 olympiske mestre. Siden har ikke Norge hatt noen triumfer, men det har blitt to sølv og en bronse i tre påfølgende EM. Begynnelsen — Som i mange andre land, hadde også en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av og aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med som trener. Norges første landskamp ble spilt den mot , og kampen endte med tap 1-2. Det ble også tap mot og under dette i Danmark. Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4—1 mot under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå , og. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer. Erling Hokstad 1983—1989 I tok over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av -medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM. Første norske europamestre i lagidrett Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5—0, det største tapet i Norges historie tangert senere. Fra og med den ble medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til i. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og , som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2—0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen. Semifinalen ble spilt mot , nok et lag Norge aldri hadde slått. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen , som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang ved og Norge vant 2—1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons- i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1—0. EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i var det igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3—1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge , som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2—1 og 3—0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4—1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Even Pellerud 1990—1996 Den nye treneren ble. Han tok laget inn i , og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2—1 og 2—0 over , og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på etter to redninger av , og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved like etter pause, men en feil av ga muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0—4 for i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4—0 over og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av. I finalen ventet en ny rival,. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved , Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth. EM 1993: Ny triumf Pellerud fortsatte fremgangen, og i var Norge kvalifisert til i etter en svært lett med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3—0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, ; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1—0 etter scoring av 20-åringen. Kaptein hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen. I 1994 spilte Norge i den første i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1—0 over USA. EM 1995: Innendørs tap for Sverige I var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia — mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 — men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5—7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene. VM 1995: Verdensmestre EM-kampene og en 3. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, , som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. I gruppespillet møtte Norge England, og. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3—0-ledelse ved , Medalen og , og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet. Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Norge spilte med ti spillere ettersom ble utvist i det 77. Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17—0 over i , som per er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd. I 1995 mottok landslaget. OL 1996: Ny medalje Pelleruds siste turnering ble i i 1996. I første kamp møtte Norge , som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Tross Støres skade vant Norge 3—2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4—0 i siste gruppespillkamp — Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger — og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av etter pasning fra. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på i , og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport , noe Espeseth var enig i — hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2—0, med to mål av Aarønes. Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4—0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3—1 borte og spilt 0—0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet. Per-Mathias Høgmo — EM 1997: Nedtur på hjemmebane Pelleruds arvtaker, , ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3—0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen. Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet , , , tilbake etter tre års pause , , og. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken. Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland EM-gull 1995, VM-sølv 1995 , Italia EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge og Danmark EM-bronse 1991, 8. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5—0 foran 4221 tilskuere på etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3. Tyskland og Italia vant sine semifinaler. VM 1999: Opp og ned Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til i , og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0—1 i , det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3—2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under , med tap for i straffesparkkonkurranse, men seier over på samme måte. Norge vant også for fjerde og hittil siste gang i 1998. Før i var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3—1 mot Sverige — den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs. Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4—5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM. OL 2000: Norges hittil siste tittel Dermed var ikke Norge favoritter under , selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8—0 over England i siste til , og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller og høyreback hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp. Sports Illustrated regnet Norge som det 3. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0—2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3—1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter seieren med et skudd oppe i krysset. I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med i det 5. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før headet inn 2—1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med. For OL-gullet ble laget tildelt , som første mottaker fra et lagspill. Åge Steen 2000— Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001. EM 2001: Tyskland for sterke Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3—0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland. Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål. VM 2003: To tap og ut av OL I møtte Norge , og. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til , som ble arrangert i september, etter sesongslutt i. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med. Norges siste kamp før VM var 1—1 mot Danmark i på ; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene — scoret etter en mulig offside — og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg. Norge møtte , bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, , og i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2—0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1—2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7—1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1—0 selv om de brente et straffespark. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til året etter. Ane Stangeland Horpestad her i -drakt var kaptein på det norske landslaget fra 2005 til 2008 Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men skulle vise seg å bli en viktig spiller senere. I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1—1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot. Med en trener på oppsigelse — Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten — vant Norge 7—2 og 2—1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen — For en oppsummering av problemene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland Isabell Herlovsen, her på , var et kontroversielt valg for Bjarne Berntsen, men hun viste seg viktig. Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på ; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5. Berntsen satset på mange unge spillere: , , og var alle viktige spillere under , og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0—1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5—3-seier over Italia. Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1—3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under. VM 2007: Fortsatt nest best i Europa Norge begynte til etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og , møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i , men utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens , , og fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen. Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot og , lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i. Norge spilte 2—2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og , hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. Etter 7—2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen. Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0—8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3—1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener,. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass. Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1—4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil. Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg. OL 2008: God start, men tung nedtur Norge avsluttet 2007 med å slå 3—0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2—0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL. Under i slo landslaget favoritten 2—0 under i. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1—0 over , tapte Norge 1—5 for. USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1—2. EM 2009: Ut mot Tyskland igjen Norge avsluttet kvalifiseringen til i med 0—0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene trakk seg fra det norske landslaget, kaptein og høyreback la opp, og keeper fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. I tidlig i mars , kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av har vært svært beskjedne. Norske spillere i rødt kjemper om å få ballen i mål i kampen mot Tyskland. Det var klart allerede før i at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: , som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn , var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant under fotballgallaen 2009. Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0—1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og satte inn 2—0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0—4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt. Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at skjøt ballen via fot og i mål, og rett før pause økte til 2—0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3—1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001. Eli Landsem 2009—2012 VM 2011: Igjen ut av OL Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og , trener for , hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den. Landsems lag gikk gjennom til med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot , men med 3—0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot , på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3—0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i , med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato. Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag,. Norge vant 1—0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0—3 for Brasil etter to mål av , og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritkken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige. Even Pellerud 2013-2015 EM 2013: Samling i bånn Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. Norge tapte 1—3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2—1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til imidlertid om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef. Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt. Hjemmebane Norge har, i motsetning til , fått spille lite på. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på i , og i 1996 spilte de i , da på. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: , , og. Drakt Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget, det vil si rød overdel og hvite bukser hjemme og hvite overdeler med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak valgt ut ifra flagget. Bortedraktene har vært hvite med hvite, røde eller blå bukser. Et utvalg av Norges drakter i turneringer: Hjemme Borte Hjemme Hjemme Borte Hjemme Kallenavn Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget». Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til: USA Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup. Bjarne Berntsen trente det norske landslaget fram til 2009 Norge har hatt 10 hovedtrenere siden starten i 1978, ni mannlige og en kvinnelig. Samtlige norske trenere har hatt hovedtrenererfaring fra et herrelag i en av de fire øverste divisjonene, og alle med unntak av Eli Landsem og Erling Hokstad har hatt hovedtrenerjobber fra. Eli Landsem er den eneste treneren som har hatt erfaring fra. Eli Landsem er også den eneste som har vunnet den norske serien med laget hun har trent. Martin Sjögren var den første utenlandske treneren, og også den første uten erfaring fra en jobb i herrefotball. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk. Alf Axelsen, Arvid Eriksen, Jan Greve og Jan Hedenstad, Sportsboken A. Alf Axelsen, Arvid Eriksen, Jan Greve og Jan Hedenstad, Sportsboken A.

De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0—4 for i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Landslaget spilte sin første kamp i , og har siden vært med i seks , tre og 10. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. Drakt Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget, det vil si rød overdel og hvite bukser hjemme og hvite overdeler med blå bukser borte. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper.